Fantastisk kjærlighetsfilm

I kveld, mens jeg satt barnevakt for gudbarnet mitt, kom jeg helt tilfeldig over en film som jeg hadde hørt om, men ikke sett før. Den het “Captain Corelli’s mandolin” og handlet om en gresk jente under annen verdenskrig. Hun blir forelsket i en ung landsbygutt, men like etter at de forlover seg drar han ut for å forsvare Hellas mot Italia (som samarbeider med Tyskland). Hun innser etter hvert at kjærligheten hun føler for ham kanskje ikke er så dyp, og samtidig begynner hun nærmest mot sin vilje å bli knyttet til en italiensk kaptein som er stasjonert på øya deres. Han leder et kompani hvor alle synger hele tiden, er konstant glad og sjarmerende, og spiller mandolin. Og guess what? Han spilles av Nicholas fakkin Cage. Og jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men han er fantastisk sexy.

Det er ikke egentlig noen vits i å gå nærmere inn på handlingen, men det er en nydelig kjærlighetshistorie, jeg ble nærmest forelsket i kaptein Corelli selv (dette er Nicholas Cage vi snakker om, hvordan er det mulig?!), og i tillegg til alt dette forteller den om annen verdenskrig fra en litt annen vinkel enn den man vanligvis ser det hele fra. Jeg levde meg inn filmen i så stor grad at jeg nærmest satt og snakket til skjermen, og da den var over fikk jeg vondt i brystet og jeg ville egentlig bare gråte. Det nivået av engasjement er vel ikke for alle, så det høres nok litt patetisk ut å ta sånn av på grunn av en film, men jeg blir like lykkelig vær gang jeg får oppleve noe så bra.